
Maria S. Gjems-Onstad
Meditasjonslærer i Acem. Spesialist i klinisk psykologi.
Maria lærte å meditere som student i Oslo 1969 og ble fasinert av de store vyene om meditasjon. Etter hvert satt hun pris på at det i Acem ble utviklet en mer psykologisk forståelse av metoden. Hun er opptatt av de mange positive effekter av meditasjon, spesielt hvordan det utvikler mellommenneskelige relasjoner og evne til empati. Hun har utviklet flere kurs, bl.a. helgeretretten meditasjon-relasjon, bidratt til oppbyggingen av Acem UK og skrevet mange artikler i Acems kulturtidsskrift Dyade, særlig innen psykologi. I en periode hadde hun ansvar for ledertreningen i Acem.
Maria er tidligere læreterapeut og veileder ved Institutt for Psykoterapi, har undervist psykologer i spesialistutdanningen og har utviklet et angstprosjekt for pasienter med situasjonsutløst angst. Hun har lang erfaring både med gruppeprosesser og individuelle utviklingsforløp. Arbeidet i Acem og hennes yrkeserfaring har gjensidig befruktet hverandre.
Acem er en spennende organisasjon, sier hun og engasjementet der gir følelse av å bidra i en positiv sammenheng.
Som mor til fire barn og med i dag fem barnebarn, har Maria selv mye utbytte av å meditere, og synes det å følge barnebarn gir et utvidet perspektiv på den lille familien.
Related articles

Hva gjør jeg når metodelyden blir en rytme og ikke en lyd?
Lyden har den egenskap at den hjelper deg å være tilstede i ditt eget. Rytmen alene har ikke denne egenskapen.

Tankesurr eller meditasjon?
"Det er en tanke som opptar meg mye i mine meditasjoner: Hvordan finne balanse mellom konsentrasjon og utflytenhet i gjentakelsen av lyden. Mange ganger tenker jeg at jeg tar lyden for hardt og konsentrerer meg."

Kommer misnøyen snikende?
"Jeg kan ha en noe hard og krampaktig utførelse i de daglige meditasjonene. Synes jeg aksepterer dette brukbart. Men når tiden faller lang, kommer misfornøydhetsfølelsen. Den er svært ubehagelig å kjenne på."

Hva gjør du når uroen uteblir?
Nå har jeg meditert et år og fortsatt har jeg ikke hatt motstand i meditasjon. Alle andre har uro og rastløshet eller utfordringer de kan vokse på. Jeg får høre at min meditasjon er ok, men jeg blir mer og mer usikker om det er sant.

OK bare av og til?
UNDRING:
Et nyttårsforsett var å meditere mer regelmessig. Jeg hadde lyst til å få mer ut av meditasjonen. Men det ser ut til å gå dårlig denne gangen også.

Når tankene hopper ut og inn
Stakkato betegner med ett ord min meditasjon. Metodelyden hakker av gårde. Tankene hopper ut og inn mellom metodelydene. Andre ville vel sluttet for lengst å meditere med så dårlig utførelse, men jeg er ganske sta og gir meg ikke. Har dere noen råd?