Dag Spilde

Lyden har den egenskap at den hjelper deg å være tilstede i ditt eget. Rytmen alene har ikke denne egenskapen.

"Det er en tanke som opptar meg mye i mine meditasjoner: Hvordan finne balanse mellom konsentrasjon og utflytenhet i gjentakelsen av lyden. Mange ganger tenker jeg at jeg tar lyden for hardt og konsentrerer meg." 

"Jeg kan ha en noe hard og krampaktig utførelse i de daglige meditasjonene. Synes jeg aksepterer dette brukbart. Men når tiden faller lang, kommer misfornøydhetsfølelsen. Den er svært ubehagelig å kjenne på." 

Nå har jeg meditert et år og fortsatt har jeg ikke hatt motstand i meditasjon. Alle andre har uro og rastløshet eller utfordringer de kan vokse på. Jeg får høre at min meditasjon er ok, men jeg blir mer og mer usikker om det er sant. 

UNDRING:

Et nyttårsforsett var å meditere mer regelmessig. Jeg hadde lyst til å få mer ut av meditasjonen. Men det ser ut til å gå dårlig denne gangen også. 

Stakkato betegner med ett ord min meditasjon. Metodelyden hakker av gårde. Tankene hopper ut og inn mellom metodelydene. Andre ville vel sluttet for lengst å meditere med så dårlig utførelse, men jeg er ganske sta og gir meg ikke. Har dere noen råd?