Levende gjentakelse

Acemmagasinet inviterer til dialog. Still spørsmål eller kom med kommentarer, enten det er om utførelsen, om meditasjonspsykologi eller om Acem som organisasjon. Du kan gjøre det anonymt eller under navn.

Kurslærer Dag Spilde og meditasjonslærer Maria S. Gjems-Onstad svarer. Begge har over 30 års erfaring med å undervise i Acem-meditasjon. Send epost til margjems@online.no, eller dspilde@gmail.com eller brev til Acem.

Svar

Mange kan kanskje kjenne seg igjen i at meditasjonen oppleves best når den går av seg selv. At man ikke bruker så mye oppmerksomhet på
lyden, men at det flyter. Noen bruker begrepet “flow”. Det kan være tegn på at man slapper av, men ikke at meditasjonen har effekt på
dypere nivåer.

Følelser som kommer er spontane, og man skal ikke forsøke å endre på disse. Det kan være at man ikke liker det som kommer. Hvorfor er det så mye irritasjon? Jeg vil ikke være en irritert person. Av og til viser spontanaktiviteten oss de følelsene som vi kanskje minst vedkjenner oss. Uansett er utfordringen å akseptere det som kommer.

Den eneste egenaktivitet under meditasjon er å gjenta metodelyden. Vi skal gjenta lyden så ledig som mulig, med så lite anstrengelse som mulig. Metodelyden skal flettes inn, eller gjentas sammen med det som ellers er i sinnet, slik at det som er der ikke blir forstyrret, men får lov til å spille seg ut. Man skal også være tilstede i sin gjentagelse. Hva betyr det? 

Å være tilstede er være sensitiv for det som er i sinnet. Har du smerter og vondter, irritasjon eller annet, er fristelsen å skyve dette bort, for å få til en klarere gjentagelse. Utfordringen er å gjenta metodelyden sammen med det som er, slik at gjentagelsen forløser mer av smerten, irritasjonen eller hva som er der.

Dette er ikke enkelt og noe man skal jobbe med hele tiden. Men når man får tanker på at noe ikke stemmer, kan man forsøke å justere noe. Ønsker vi å endre noe på et dypere nivå i vårt sinn skal ikke lyden bli automatisert, slik at vi blir sløve, og slik at gjentagelsen går på autopilot. En automatisk lyd gir avspenning, men utfordrer ikke ledigheten slik en nær gjentakelse gjør.

Poenget er ikke å ha ledighet, men å skape ledighet. Om vi er litt stressede, er gjentakelsen preget av det stress som er i sinnet. Gjentakelsen kan være kroppslig, hakkete, sløv og grumsete, kanskje ikke flyte som man ønsker. Ledighet er å gjenta lyden så lett og uanstrengt man kan i denne situasjonen.

Det er lett å tenke at hvis jeg skal prøve å være mer tilstede, så blir det konsentrasjon. Eller hvis jeg skal ta metodelyden klart, må jeg konsentrere meg. Da gir man opp på forhånd.

En parallell er hvis noen i dagliglivet får feedback på sin væremåte og sier : «Jeg bare er slik, ikke noe å gjøre med det». I meditasjonen er det alltid noe man kan gjøre annerledes, mer ledig, selv innenfor det som oppleves som trange rammer. Å finne de justeringer som er mulig, er en stor utfordring, å justere gjentagelsen slik at den flyter sammen med det som er i sinnet – uten at man anstrenger seg eller tar seg sammen.

Fra dagliglivets sfære kan man si at man skal være på «lag med seg selv». Da vil gjentagelsen forløse det som allerede er der. Å være sensitiv for det som er i sinnet, og forholde seg til dette, er det vi kaller introspektiv sensitivitet. Å avvise justeringsforsøk er å gi litt opp i forhold til egen evne til forandring.