Dyade 1982/06: Om drøm

Hva mennesker møter i seg selv, er jo nettopp de psykologiske res­ter skapt i nærmiljø, arbeidsplass og storsamfunn. Den som vil endre forutset­ningene for sin tilværelse, må ha kontakt med seg selv, forstå noe av den sammen­heng hun eller han fungerer innenfor. In­trospeksjon er bevisstgjørende både i for­hold til samfunn, aktuell livssituasjon og formende livshistorie; den har betydning for politikk, fag og privatliv. Selvinnsikt er ingen vare for en overklasse. Personer med god forankring i seg selv underbygger to­leranse, solidaritet, demokrati og vidsyn. Psykologisk innsikt har verdi for fellesska­pet.Seriøst arbeide med drøm kan være en av flere mulige veier til avklaring. Derfor ønsker vi denne gang å rette søkelys mot emnet. Alle mennesker drømmer - og har behov for det selv om de kanskje ikke husker sine nattlige opplevelser. Forstyrres vi syste­matisk slik at vi ikke får drømt, trues vår mentale integritet. Å drømme er ikke å flykte, men å ivareta dypere behov vi ellers ikke tillater ut fra oss selv eller det norm-fellesskap vi tilhører.

Vi har behov for drøm. Den er nødvendig for våre liv - når vi sover. Selv om det er vesentlige forskjeller, ek­sisterer et visst slektskap mellom medita­sjon og drøm. Meditasjon utføres i våken bevissthet. Drømmen finner sted under søvn. Meditasjon er resultat av en ledig viljeshandling hvor bilder og tankeinnhold har underordnet betydning. Anderledes er det med drøm. Den er ikke resultat av be­visst beslutning. Bildene utgjør det sentrale innhold. Imidlertid er det samme ubevisste krefter som utformer bildene i drøm som skaper tendenser til utførelsesfeil i medi­tasjon. For å arbeide med det ubevisste, må man med drøm først over i en annen be­vissthetstilstand; man må våkne. Så må man huske drømmen og deretter tolke inninn­holdet og symbolene. I meditasjon derimot, står man i et regressivt, men likefullt be­visst forhold til ubevisste krefters innflyt­else. Man kan handle gjennom meditasjonsutførelsen direkte i forhold til dem. Slik opparbeides gradvis en dypere per­sonlighetsutvikling. Forståelse av drøm kaster således også lys over noen sider av de samme dybdepsykologiske prosesser som opptar meditasjonsutførelsen hos personer som over lengre tid praktiserer Acem-meditasjon.

Til alle tider har drøm fascinert. Samti­dig har det vært klart at drøm pakker sitt budskap inn i et symbolenes tilslørende, men allikevel ikke helt uforståelig sprog. Drømmer er ikke klar tale. De må fortol­kes. Vi kjenner vel alle beretningen om Josef som tolket Faraos drømmer. Fra my­ter, sagn og fortellinger har vi hørt at drømmer kan romme forutsigelser, overføre tanker, være bindeledd mellom mennesker og åndskrefter. Drømmen bærer en flerty­dig og gripende dimensjon; vi kan legge meget inn i den - men vi kan også overse den. Mens drøm som fenomen er nokså ensartet, er holdningen til dens verdi kul­turbestemt.I én tid ble drøm turbestemt. I én tid ble drøm forklart som gudenes tale, i en annen som overførte tanker, varsler o.l. Ikke å forholde seg til sine drømmer er et kulturfenomen som vi til dels har vært vitne til siste 10-15 år. I vår tid oppfatter vi ellers gjerne drøm som uttrykk for dybdepsykologiske prosesser.Moderne drømmetolkning startet med Freud ved inngangen til dette århundre. Noe senere kom Jungs bidrag. Han har fascinert mange, men hatt liten evne til å få praktisk betydning. Siden Freud synes intet prinsipielt nytt å ha skjedd i forståelsen av drømmer. Søvnfysiologien derimot, har vært i rivende utvikling, men uten at dette har fått betydning for det psykoterapeutiske arbeidsfelt. Drømmetolkningen står med andre ord der den sto da Freud slapp.Imidlertid har drømmen fått innpass i grupper. Gruppepsykologien har hatt enorm utvikling og utbredelse i etterkrigstiden. Den har gjort psykologisk bearbeidelse mulig for langt fler. Samtidig med gruppepsykologien kom også vekstperspektivet for alvor inn i fagfeltet. Psykologisk bearbeidelse ble ikke lenger bare terapi for behandlingstrengende, men for alle mennesker som metode til frigjøring.Med gruppepsykologien kom også vul-gærpsykologien. Den stimulerer gjerne en selvopptatt eller narsissistisk livsstil som sammenfaller med meget av frihetsideolo-gien fra studentopprøret i 1968: idealisering av kravet, opprør mot autoriteter og forpliktelser o.l. Vulgærpsykologien har ofte et visst evangeliserende preg som «rettlære». Den gir sterk livsmening til deltagerne som ved en vekkelse. Riktignok kan den øke personers mestring av enkelte sentrale livsutfordringer.

Men samtidig skaper den ofte dypere avhengighet og uheldig brudd med opprinnelig miljø. Ikke sjelden formidles vulgærpsykologien av omreisende sjarmterapeuter fra USA. Man finner gjerne skjulte tendenser til person-kult med overbygning av velformulert antiautoritær filosofi. Ofte er slike terapeuter personer med utviklede ferdigheter, men med nokså store behov for bekreftelse gjennom andres fortrolighet; behov for i siste instans ikke å gjøre andre uavhengige av seg, men for kontakt og dominering. Men langt fra all psykologi har dette preg, særlig ikke i vårt land, som også på dette felt ligger noe utenfor hovedstrømningene.

Dette nummer av Dyade handler altså om drøm. Leseren vil finne artikler om både Freud og Jung. I en artikkel fremstilles enkelte funn fra moderne søvnfysiologi. Dessuten kan du lese om arbeide med drøm i grupper som faller utenfor vulgærpsyko-logiens strupetak. Og vi bringer et intervju med professor Montague Ullman, en av dem som har gjort vesentlig innsats for å benytte drøm i gruppearbeide på seriøs måte. Sentralt for forståelse av drøm og fantasiliv er billedtenkningen. En artikkel ser nærmere på den. Samlet skulle nummeret gi våre lesere en interessant orientering innenfor et emne som ellers vies lite plass i samtiden.

Are Holen: Om drøm
 Anne Grete Hersoug: Billedtenkning i drøm og fantasi
 Turid Tolloczko: Sigmund Freuds drømmeteori
 Kirsten Hasselknippe: Carl Gustav Jungs drømmetydning
 Inge K. Hetland: Intervju med Montague Ullman
 Per Slaastuen: Drøm som kilde til refleksjon
 Erik E. Solberg: Litt om søvn og drømmefysiologi
 Vigdis Eidissen: Forfedrenes drømmeforståelse