Litt om søvn og drømmefysiologi
Du drømmer at du løper bortover en i regntung eng, halsende avgårde, paInisk, andpusten. Så plutselig er du våken, drømmen slutter. «Puh, det var bare en drøm», tenker du lettet. «Det (skjedde heldigvis ikke i virkeligheten». Åå? Er det så sikkert? Selvfølgelig har det ikke skjedd i det vi kaller virkeligheten. Du er tørr på bena, det er langt til nærmeste eng, og du vet med deg selv at noen eng, det har du langt ifra løpt i. Allikevel. Noe har skjedd med deg i ditt fantasiliv. Kroppen har deltatt i søvn og drømmelivet, på sin måte.
Men hvordan? Hva vet moderne vitenskap om drøm og søvnens fysiologi? Det skal vi se litt nærmere på.
Det nærmer seg sengetid, du er innstilt på å legge deg. Du trekker deg bort fra ytre stimuli, det er mørkt ute. Din indre biologiske klokkemelder fra nå er det på tide å få sove. Du sover...zzz.
I løpet av litt mer enn en time pasrer du fire stadier i søvnen. De kan måles ved såkalte EEGmålinger
(Elektroencefalogfrafi, måling av den elektriske aktivitet i hjernen). EEG viser forskjellig mønstre i de ulike stadiene. I stadium l er mønsteret svært likt våken tilstand. I stadium 4 indikerer EEG såkalt «dyp søvn», EEG bølgene er høyspente og lavfrekvente, tegn på liten aktivitet i hjernen.
Når du har nådd stadium 4, begynner en form for oppvåkning igjen, mot stadium 1. Og det er der det skjer. Med stor sannsynlighet begynner du å drømme i kanskje 5-10 minutter. Så er det pån' igjen, inn i ny søvnsyklus, mot stadium 4. Så mot stadium l igjen, med ny drøm i inngang til stadium 1. Slik fortsetter det med ca halvannen times intervaller til du har sovet dine timer. Og det er altså overveiende bare i inngang til stadium 1 og i stadium 1 at drømmeaktivitet finner sted.
Det blir plass til 46 drømmeperioder i løpet av en natts søvn på mellom 6 og 9 timer. Drømmeperiodene blir lengre og lengre henimot morgenkvisten, opptil 30 minutter i siste drømmesekvens. Den husker du tydeligst, fordi den er lengst, nærmest i tid og du er mest nær våken tilstand.
Også dyr drømmer. Pattedyr later til å drømme på samme måte som mennesket med tidsintervaller mellom drømmene og overgang mellom stadier. Hvordan kan man vite det?
Forskning viser klare målbare fysiologiske tegn. Mest kjent og anvendt i søvn og drømmeforskning ved siden av EEGmålinger er kartlegging av de såkalte REMfaser (REM=fiapid eye movements). Og det er nettopp hva navnet sier, plutselig hurtige øyebevegelser i horisontal og vertikal retning. REMaktivitet indikerer altså at vi drømmer. Og REM finnes bare i stadium l i søvnsyklus.
Når vi drømmer, minskes muskelspenningen kraftig i nakke og ryggmuskulaturen. Muskulatur vi bruker til å holde oss oppreiste med, antigravitasjonsmuskulatur, slappes helt av. Pulsen øker, hjertet slår raskere, pusten blir uregelmessig, blodtrykket varierer. Kroppen deltar.
Hvis du vekkes når du drømmer? Kan du legge deg nedpå igjen og drømme direkte videre? Nei, du må gjennom søvnstadiene på nytt og så opp mot oppvåkningsstadiet før du igjen kan gå inn i REMfase og drømme.
Hvis du ikke får drømt fra deg, kan det gå deg ille. Organismen vil søke å gjennopprette tapet av drømmene ved å drømme mer neste natt. Hvis personer derimot stadig blir vekket hver gang de er i REMfase, og dette varer over noen tid, vil enkelte bli irritable, andre utvikle mer alvorlige symptomer, hallusinasjoner eller miste realitetssansen. Så drømme må man. Det tjener en viktig funksjon.
Hvilken? Derom er det flere teorier. Fysiologisk er det ikke slik at søvn og drøm bare er hvile for kroppen. Hjernens stoffskifte opprettholdes under søvn og drøm, kanskje øker det til og med noe. Derimot synes det som om spesielle deler av hjernen hviler men altså ikke hjernen som helhet.
Kan du selv bestemme når du vil drømme og hva du vil drømme? Lite tyder på det. Men drømmenes innhold kan henge sammen med ytre stimuli, stresspåvirkninger du nylig har vært utsatt for. Et eksempel: Hvis du får lett trekk på naken hud under REMfase, kan du oppleve trekken i forsterket form i drømme, f.eks. som storm. Hvis det derimot trekker på deg i ikke REMfase, skjer ingen ting, eller du våkner. Og måltid sent på kvelden influerer ikke på om du drømmer, men hvordan du drømmer. Fordøyelsesbesvær, smerter i tarmkanalen, kan påvirke drømmen hvis du er i REMfase, på samme måte som trekk på huden gjør det.
Biokjemien er også involvert på en eller annen måte når vi drømmer. Tar du hjernevæske fra en gjeit med søvnunderskudd og poder inn på mus, sovner musen. Hvilket stoffer som virker og hvordan, er man ikke sikre på.
Rusmidler må man ikke bruke om man ønsker å drømme mye. Både alkohol, de fleste typer av narkotika og beroligende midler nedsetter drømmeaktiviteten. Så nok en grunn til å slutte altså.
Våre kjønnsorganer påvirkes under drøm og søvn. Hos kvinner strømmer mer blod til kjønnsorganet, og sekretutskillelsen øker under drømmefase, begge deler tegn på opphisselse. Penis hos menn blir jevnlig erigert. Men ereksjonen har ikke nødvendigvis sammenheng med seksuelt innhold i drømmen. Dette kan man av og til bruke i klinisk legearbeid. Skal man finne ut om impotens hos en pasient er fysiologisk betinget (sjelden) eller psykologisk, kan man måle om penis blir erigert om natten. Gjør den det, er altså årsaken ikke fysiologisk. Effekten av denne type undersøkelse sies å ligge bl.a. i den forsikring pasienten får om utelukkelse av en årsak til hans problem.
Vi drømmer i fem år
Drømmen varer i gjennomsnitt ca 20% av tiden vi sover. Men tenker vi på at vi sover oss gjennom en tredjedel av livet, altså i en normal livslengde kanskje 25 år, drømmer vi i ca 5 av disse. Drøm utgjør altså en stor del av våre liv, og drømmetiden synes å ha sammenheng med modning i nervesystemet. De yngste drømmer mest, særlig nyfødte eller helst for tidlig fødte. Opptil tre fjerdedeler av søvntiden går med til drøm hos en for tidlig født. Så gir det seg gradvis. Hos en toåring er litt under halvparten av søvntiden drøm. Hos eldre mennesker utgjør drøm ca 15% av søvntiden.
Hvor i kroppen starter impulsen til å drømme? Tar man bort hjernebarken på forsøksdyr, viser de ved målinger allikevel drømmemønstre. Litt lengre ned i hjernestammen, vekk fra den tenkende rasjonelle del av hjernebarken, i noen av de evolusjonsmessig eldste deler av hjernen, sitter imidlertid det fysiologiske sete for drøm. Drøm er altså klart biologisk forankret og synes å være noe uropprinelig, felles for alle pattedyr. Ta en titt på bikkja di for eksempel, når den ligger og sover, så vil du av og til se at den småknurrer og fekter med labbene. Man kan bare ane hvilke bikkjeslagsmålsseire som vinnes der i drømme.
Erik E. Solberg