Å prioritere annerledes – alkohol, erkjennelse og meditasjon

Meditasjonens avspenning åpner for selvforståelse. Alkoholens avspenning lukker sinnet.

Ofte diskuteres alkohol ut fra sunnhet, relasjoner, etikk, vold eller kriminalitet. Denne artikkelen trekker frem hvordan interesse for introspektivt arbeid kan gjøre det naturlig å prioritere vekk alkohol. Det dreier seg ikke om å avholde seg fra alkohol i den forstand at man disiplinerer seg til ikke å drikke. Man lar ikke være å gjøre noe man egentlig har lyst til. Det er mer at alkoholen forstyrrer den livsstil man finner mest glede ved. For ens egen trang til å forstå bevisstheten blir alkohol en brems. Alkoholen prioriteres ned og vekk fordi andre behov oppleves viktigere.

Å utforske sinnet
Ens bevissthet er til enhver tid en strøm full av nyanser, stemninger og assosiasjoner. Ett er de klare bilder og minner. Bevisstheten rommer også klangbunner som styrer mye av ens hverdag, men som kan være vanskelige å få tak i. Å arbeide med disse indre sider av ens væren i verden kan fascinere dypt. Ikke bare kan man forstå sin egen individualitet bedre. Den som trenger inn i sinnets dynamikk, kan også få bedre tak på de universelle strenger i menneskesinnet. Trangen til indre erkjennelse gjennom intro-spektivt arbeid kan ta like kraftig tak i en som lysten til ytre oppdagelser og erobringer. Utfordringen og muligheten er der alltid, men langt fra alle gripes av behovet for å gjøre livet også til en indre odyssé.

Denne artikkelen har ikke til formål å argumentere for verdien av introspektivt arbeid. Den skal mer forklare hvordan fordypelse i bevisstheten kan gjøre det naturlig å prioritere anderledes i forhold til alkohol. Erfaringer med intensiv bruk av Acem-meditasjon til introspektiv fordypelse ligger til grunn for drøftelsen.

Artikkelen henvender seg til to grupper. Hvis man selv ikke er spesielt opptatt av introspeksjon, kan den bidra til et alternativt perspektiv på alkohol og avhold. For den som vil trenge inn i eget sinn gjennom mer fordypet bruk av meditative metoder, kan det være nyttig å kjenne andres erfaringer. Det er ikke nødvendig at enhver må finne opp hjulet, eller selv oppdage hvordan alkohol kan stenge muligheter man ellers kunne ha åpnet seg for. Til det er livet for kort, og den introspektive utfordring for stor i seg selv. Introspektivt arbeid kan være svært meningsfylt for dem det gjelder, men er ofte krevende. At alkohol kan gjøre det vanskelige enda vanskeligere, er ikke egentlig en fruktbar erfaring enhver behøver få med seg.

På to kloder?
Encyclopaedia Britannicas beskrivelse av samtidens alkoholproblemer uttrykker vel det de langt fleste mener: «The vast majority of drinkers in most of the world are light, occasional, and moderate drinkers – normal drinkers who experience no harm from their own use of alcoholic beverages.» Det er langt fra denne beskrivelse av den konvensjonelle mening til det standpunkt at alkohol og introspektivt arbeid kan skjule et iboende motsetningsforhold.

Argumenter for og mot moderat bruk av alkohol, kan undertiden se ut til å ha oppstått i to forskjellige språkunivers. Man bruker til dels likeartede uttrykk, men mener noe ganske forskjellig med hva som sies. De samme ordene brukes med vidt forskjellig meningsinnhold.

Å nyte litt alkohol er å slippe seg til, kan en overtalelse lyde. Man blir mer spontan og kjenner på impulser som ellers ikke er der; man kan være seg selv. Alkohol gir rekreasjon, avspenning og fornyelse i forhold til hverdagen.

Til forveksling brukes noen av de samme ordene om meditasjon. Meditasjon frisetter impulser. Man kommer nærmere seg selv. Meditasjon skaper en friere indre situasjon der man slipper til det man ellers holder vekk.

Alkohol gir frihet til å se seg selv på en annen måte, mener mange. Hverdagens fordommer og konvensjonelle bindinger hemmer ikke. Man kobler om og lar seg ikke bremse like mye. Alkoholen gjør at man kan ta opp ting med andre man ellers holder tilbake. Av barn og fulle folk skal man høre sannheten, sier ordtaket. Så hvorfor meditere eller arbeide med andre introspektive metoder når man i stedet kan rekreere seg til avspenning og nye tanker om seg selv ved en drink? Alkoholens avspenning er lettvint, i Norge stadig billigere og med litt forberedelse alltid tilgjengelig. Meditasjon er mer krevende.

Det dreier seg imidlertid om ganske forskjellige former for avspenning, der alkoholen bremser den type innsikt den meditative avspenning kan åpne for.

Åpnende og lukkende avspenning
Hvorfor snakker man ikke om det samme, når ordene klinger så likt? Om psykologiske forhold brukes ofte uttrykk som kan romme ulike forhold. Vårt begrensede vokabular om en del sider ved bevisstheten avspeiler at dette gjelder forhold store deler av kulturen ikke er så opptatt av. Avspenning kan være mye forskjellig. Den kan være sløvende, lukkende, åpnende. Avspenning kan bero på at tretthet slipper til, eller at man er mer uthvilt enn vanlig og ikke strammer seg mot trettheten.

Under påvirkning av alkohol skyldes en del av den rekreerende følelsen at man kutter ut eller lukker til. Man kan kjenne seg bedre fordi man blir mindre var for ubehagelige stemninger og konflikter. En del bekymringer slipper ikke til. Man er mindre sensivitiv og oppmerksom.

I meditasjon er det anderledes. Meditasjonens avspenning har å gjøre med at man åpner seg. For å meditere tilfredsstillende, må man hele tiden forholde seg til nyansene i egen bevissthetsstrøm. Det man slipper til, er også frustrasjoner og smerte. Med alkohol betaler man gjerne en pris etterpå med en viss uvelhet, tømmermenn eller hangover hvis inntaket har vært stort. Dette er anderledes med meditasjon. Etter meditasjon føler man seg gjerne uthvilt og lettet – også psykologisk.

Meditasjon åpner en mer for det som er vanskelig. Ved å kjenne på konfliktene, slipper de noe av taket. Det samme prinsippet går igjen i psykodynamisk terapi og psykoanalyse. De uforløste sider man tillater seg å kjenne på, har ikke like godt tak. I meditasjon er man opptatt av et langtidsperspektiv: Hva gjør at livssmerten over tid kan styre ens liv mindre? Alkohol gir øyeblikkslindring: Her og nå blir det greiere. Imidlertid løser ikke alkohol konflikter. Tvertimot kan hverdagen bli vanskeligere fordi man bruker alkohol til å sløve seg i stedet for å forstå eller mobilisere.

Alkohol hjelper en til å konservere konfliktene ved at man ikke kjenner på dem. Den skaper en avstand til konfliktene. Det uplasserte oppleves ikke så smertefullt, så lenge rusen er der. Siden alkoholen ikke gjør noe med frustrasjonene, kan behovet øke for å opprettholde avstanden gjennom mer alkohol. Meditasjon må man mer velge på nytt. Alkohol og avstand til egne frustrasjoner kan skape en gjensidig binding; en sirkel av økende psykologisk avstand til å se seg selv klart.

Lite kan forstyrre mye
Meditasjon er av de prosesser der selv et lite glass rødvin umiddelbart kan vise forskjellene mellom alkoholinduserte prosesser og introspeksjon. Rødvinen kan nok for noen bidra til at man umiddelbart føler seg bedre og mer avslappet. Men meditasjonen vil som den klare hovedregel bli tyngre og vanskeligere å nyansere. Bevissthetsstrømmen styres ikke lenger bare av sinnets spontane impulser, men av en fysiologisk og kjemisk prosess bestemt av stoffer tilført utenfra. Det blir tyngre og mindre meningsfullt å meditere. I hverdagen kan en drink gjøre at tiden raskere sløves vekk. I meditasjon vil alkohol føre til at tiden faller lang fordi den gjør det vanskeligere å være var. Vanligvis fører spontannærheten i meditasjon til at tiden går relativt raskt. Selv svært lite alkohol før meditasjon vil vanligvis endre dette.

En langmeditasjon over mer enn én time gir særlig mulighet for personlig bearbeidelse. Den vil nærmest blokkeres helt av alkohol.

Det våkne meditative arbeidet med lyd og ledig oppmerksomhet fratas arbeidsbetingelsene i et sinn preget av alkohol. Den alkoholinduserte sløvhet som man kan ane i hverdagen etter et glass eller to, blir en klar hindring i situasjoner der man er særlig avhengig av en var oppmerksomhet.

Selv når alkoholen fysiologisk er ute, synes det å være visse rester tilbake som henger igjen i forhold til meditative prosesser. I forhold til nyere hjernefysiologisk viten er det ikke et fremmed perspektiv at alkohol som andre drugs kan skape visse baner eller spor mellom nervecellene som hemmer andre prosesser. For den som er mer ambisiøs med meditasjon, kan tilsynelatende selv moderat alkoholbruk hemme, også når det er en viss avstand i tid.

For metoder lik Acem-meditasjon er målet ikke kontakt med overnaturlige krefter. Det dreier seg om å virkeliggjøre mer av menneskets mulighet.

Nyere forskning viser at i alle aldersgrupper kan mennesker ha utbytte av fysisk trening. Det samme kan sies om meditasjon. Alle har mulighet til å hente mer frem av sitt potensiale for sensitivitet, nærhet og eksistensiell forståelse. Dette er naturlige, men ikke selvfølgelige muligheter i menneskesinnet. De presser seg ikke på. De tanker man ikke tenker, skriker ikke etter å bli hørt. Og sinnet lukker seg lett til. Det man har vunnet, kan gå tapt. Menneskets historie avspeiler at disse sider ved sinnet er det lettere å blokkere seg for enn å slippe til.

Det vonde spriket
De fleste mennesker har et gap mellom ambisjon og det som er virkeliggjort. Man vil mer enn man er. Følelsen av at det skulle vært anderledes, synes å være en iboende del av de flestes væren i verden.

Dette spriket kan gjøre mer eller mindre vondt. Alkohol kan i kortere eller lengre tid lindre smerten ved det ufyllbyrdede. Encyclopaedia Britannica viser til at alkohol tidligere var mye brukt som medisin. Den hadde da en generell funksjon som smertelindring. Idag er alkohol mindre anvendt som medisin. Men i hverdagen brukes alkohol fortsatt som botemiddel, ikke mot fysisk, men psykologisk smerte.

På dette punkt skiller alkoholen lag med et mer erkjennelsesorientert eller innsiktsorientert syn på smerte. Et mindre alkoholkonsum kan fjerne smerten – i øyeblikket. I meditasjon kjenner man mer på den. Ved å åpne seg for den, ved å ta den inn, kan smertens budskap bli hørt. Hvilke lengsler bærer man på som ikke tilfredsstilles? Hva er irrasjonelt slik at man ved å forstå den psykologiske komponenten kan frigjøre seg noe mer fra misnøyen med eget liv? Og hvordan holder man seg tilbake fra å virkeliggjøre deler av sitt eget – ved blokkerende væremåter, ved insensitivitet, ved selvopptatthet, ved ikke å tilpasse sitt liv til de livsfaser man er inne i? Selv et moderat, men jevnlig alkoholkonsum kan bidra til at det eksistensielle spriket ikke bekymrer. Meditasjon kan hjelpe til å ta vare på den uroen som dypere sett gjelder det liv som ikke er blitt.

Livet går i faser. Det har vår tid undertiden vanskelig for å akseptere. Noe av samtidens smerte kan skyldes denne benektning av at man må omstille seg for å være nær det potensiale man til enhver tid kan virkeliggjøre. I 70-års-dager kan man undertiden høre formulert som det største kompliment og det sterkeste håp: «Du er ung, og vi håper du fortsatt vil forbli det.» Det å være der man er, å ta alderens muligheter og begrensninger inn over seg, ses ikke som en så stor mulighet i vår tid. Meditasjon kan bidra til det, til å erkjenne og gripe sitt eget. Alkohol er hjelp til det motsatte – til avstand.

Åpning mot strømmen
Er det likevel så farlig, dette med litt alkohol? Man fjerner seg vel ikke så langt fra sine livsfaser om man tar seg et glass i ny og ne? Det gjør man ikke. Så det er ikke så farlig.

Til syvende og sist dreier det seg om personlige prioriteringer. Hvis man ut fra et erkjennelsesperspektiv velger bort alkohol, selv i moderat form, dreier det seg ikke om en logisk basert argumentasjon. Det har å gjøre med personlige standpunkter, om hva i ens liv man søker å virkeliggjøre.

Hvert liv rommer ikke bare mange begrensninger, men også store muligheter. Litteraturen formidler menneskets mange muligheter. Skjebne bidrar til å begrense og virkeliggjøre. Ens egne valg og livsstil gjør det samme.

James Joyce var med sin Ulysses den første forfatter i nyere tid som ville avspeile ens liv gjennom bevissthetsstrømmen. Selv innenfor et så lite tidsrom som én dag, kan bevisstheten romme uendelig meget. Bruk av alkohol og meditasjon dreier seg om ens forhold til denne bevissthetsstrømmen. Hvor mye av den, og hva, vil man være lydhør for? Med erkjennelse i et meditativt perspektiv menes at bevisstheten har potensialer som over tid kan prege bevissthetsstrømmen. Men disse muligheter krever en åpning, en forfinelse, som bare møysommelig kan bygges opp.

Ett er erkjennelse i form av lesing av filosofiske tekster og logisk argumentasjon. Det hindres ikke av alkohol mer enn andre kognitive aktiviteter. Meditativ eller introspektiv erkjennelse tar ikke tak i andres tanker, men i psykologiske, emosjonelle og preverbale prosesser i eget sinn. I meditasjon er man avhengig av sinnets sensitivitet og evne til å åpne seg innover.

Til alle tider og i alle kulturer har mennesker, som enkeltindivier eller som mer tydelige kollektive impulser, søkt inn i denne utfordringen: Hvordan kan man la bevissthetens muligheter prege en mer? Hvordan slippe til disse individuelle og kollektive muligheter i menneskesinnet slippe til?

Enkelte har håpet å finne en snarvei i drugs og alkohol. Ikke bare narkotika, men også alkohol har vært benyttet i forsøk på religiøs ekstase og kontakt med overnaturlige krefter. Imidlertid finner man ingen seriøse meditative tradisjoner som har bygget på rusmidler. Det er de vulgære varianter som har strandet der. At enkelte klostre har livnæret seg ved å produsere vin eller brennevin, betyr ikke at munkene har sett på alkohol som et instrument til erkjennelse. Og atskillige klostertradisjoner har ikke arbeidet med erkjennelse slik denne artikkelen er opptatt av.

Moralisme eller pragmatisme
Alkoholens betydning for meditasjon er erfaringsbasert. Det dreier seg ikke om sikker vitenskapelig viten, men en kulturell erfaring som tilsier at mennesket, her som ellers, må velge. Man kan ikke få med seg alt. Introspektivt erkjennelsesarbeid og alkohol drar livet i forskjellige retninger.

I den postmodernistiske verden er Gud død. For det postmoderne mennesket er selvet den siste referanse. Enhver må finne sin moral, sine konvensjoner, sin måte å leve på. I moralsk forstand er ethvert individ både lovgiver og øverste dommer.

I en moderne alkoholdebatt er anklager om moralisme snublende nær. Hvem har egentlig rett til å mene noe som helst om en annen persons alkoholkonsum? Man kan snu problemstillingen rundt: Skal vi ikke dele erfaringer? Den som ikke må bøye seg i støvet for andres moral, dogmer eller ideologier, er desto friere til å være pragmatisk. Å være fri er ikke ensbetydende med å leve i et vakuum eller starte på et nullpunkt. Ens liv behøver ikke være en introspektiv Robinson Crusoe-erfaring løsrevet fra andres erfaringer.

Introspeksjon og relasjon
Ens forhold til instrospektiv søken må bygge på personlige valg. Ingen kan tvinges til erkjennelse. Konvensjonelle nyttebetrakt-ninger kan heller ikke begrunne en prioritering av et alkoholfritt liv for å gi introspektive prosesser de best mulige arbeidsbetingelser. Så langt har postmodernistene – delvis – rett. Valget er ens eget, selv om det ikke bør foretas i en eksistensiell tåke der man tror det ikke dreier seg om et valg.

Konsekvensene av ens valg behøver likevel ikke bare være av personlig art. Hva man lever ut fra hos seg selv, har betydning for hvordan man har det sammen med andre, og hva man kan tilføre. Introspeksjon har betydning for relasjon. Til syvende og sist dreier det seg ikke bare om hvilke muligheter den enkelte vil virkeliggjøre. Det dreier seg også om en stillingtagen til hvilket samfunn man ønsker, og ens syn på hva slags fellesskap mennesker sammen kan skape. Innsikt om hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg introspektive prosesser, er ikke lettkjøpt. At enkelte prioriterer vekk alkohol for å fordype seg mer i slikt arbeid, kan bidra til å kultivere introspektiv innsikt. Mange kan over tid ha glede av det.

Alkohol kan for en stund lindre, forsone og gjøre godt. Men menneskets indre grenser for erkjennelse sprenger den ikke. Ens trang til helhet og mening lar alkohol ligge brakk. En erkjennelsesorientert livsstil uten alkohol bygger på den oppfatning at det er mennesket og ikke alkohol eller rus som rommer de viktige muligheter. En negativ holdning til alkohol kan bygge på en levende og engasjert erfaring av det sinnet kan romme – for den som åpner seg for det.

Ole Gjems-Onstad er dr. juris, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI. Forfatter av bøkene «Studieglede» (1990) og «Personlig produktivitet» (1994). Faglig nestleder i Acem.

Produkter

Dyade 1997/04: Det gode liv – uten alkohol?

 

Relaterte artikler