Lev bedre med stress og anspenthet

- Hva kan man gjøre for å redusere stress?

- Etter min oppfatning er det mange feilaktige definisjoner av stress. Jeg mener Seyles definisjon (se nederst i artikkelen) gir det beste utgangspunktet å arbeide ut fra. Når Levi fra Sverige (Lennart Levi, professor i psykososial miljømedisin ved laboratoriet for klinisk stressforskning ved Universitetet i Stockholm, red.anm.) antyder at de sosiale omgivelsene må endres for å takle stressproblemene, blir det for ambisiøst og vil sannsynligvis aldri kunne oppnås. Det som må forandres er måten individet reagerer på en stresser (stressor er den ytre stimulus som utløseren stressreaksjon, red. anm.). Oftest kan du ikke endre selve stressoren. Istedet må du lære deg å reagere på en annen måte.

Selvfølgelig kan man også gjøre noe med det som skaper stress: Man kan drepe sin ektefelle, eller man kan skille seg. Og man blir kvitt en stressor. Men dette gir i regelen ingen løsning. Selv om du blir kvitt en stressor, så kommer en ny inn i dens sted. Folk gifter seg igjen og får akkurat de samme problemene på ny. Skal man mestre stress, må man forandre sin egen måte å møte stressorene. Det er målet med stress-kontroll som jeg underviser i.

Stress må du takle selv

- Du understreker at din rolle er å undervise, ikke å behandle. Hvilket behov har befolkningen for undervisning i stress-kontroll?

- Jeg mener det er stort behov for denne type opplæring, akkurat som det er et stort behov for å lære folk å skrive og lese. Alle disse psykomotoriske ferdighetene er grunnleggende for meningsfylt samspill mellom mennesker.

Kroppsøvningsfaget tar for seg psykomotoriske ferdigheter som å løpe, hoppe eller kaste og gir dyktighet i å spenne musklene for å løse en spesiell oppgave. Men ingen del av undervisningen i faget her i England, hverken for lærere, helsepersonell eller vanlige folk, gir instruksjon i hvordan man skal slappe av en muskel når den ikke brukes. (Ved henvendelse til Norges Idrettshøyskole som utdanner kroppsøvingslærere, opplyses at studentene får noe innføring i avslapningsteknikker. Men det skjer usystematisk og gir ikke faglig grunnlag for å undervise elever. Red. anm.) Vedvarende spenning i muskler over lang tid -kronisk muskelspenning - gir mange slags plager. Men det kan virke meningsløst å sende en person til lege for en plage som skyldes dårlig evne til å spenne av, hvis legen ikke vet hvordan han skal undervise i muskelavspenning.

Folk bør lære å takle stress før plagene oppstår. Dette mener jeg er en oppgave for undervisningssystemet. Hvis en person blir syk som følge av for mye stress og anspenthet, kan plagene bare møtes ved å gjøre noe med måtene han lever på som skaper overbelastning og sykdom. Jeg er svært nølende til å gi helsevesenet i oppgave å helbrede sykdommer som skyldes for mye stress og anspenthet i individet.

Dagsseminar

- Hva bør et undervisningsprogram i stress-kontroll inneholde?

- Jeg kan illustrere det med kurs jeg selv arrangerer. De gir en grunnleggende forståelse av hva stress er. Stort sett arbeider jeg nå med endagskurser hvor jeg først gir en innføring i stressbe-

grepet. Så orienterer jeg om ulike metoder som angir å hjelpe mot stress, — f.eks. yoga, meditasjon, autogen trening, hypnose og progressiv muskelavslapning. Selv benytter jeg meg av Jacobsons metode for progressiv muskelavslapning. Mellom teori-timene på kurset gir jeg praktisk instruksjon i denne avslapningsmetoden.

I løpet av dagen går vi også nøyere inn på deltagerenes eget arbeidsfelt. Som regel er alle deltagerne fra samme yrkesgruppe, lærere eller tannleger eller sykepleiere osv, og vi tilbringer en del tid med å analysere stressorene som yrkessituasjon. Først arbeider de i små grupper. Det er et poeng at de selv finner frem til stressorene og etterpå deler det de har oppdaget med hele kurset.

Så ser vi på hvilke av disse stressorene som kan forandres: «Ta først for deg de du lett kan gjøre noe med, og gjør det som er nødvendig for å få til en forandring. Se så på de stressorene som også kan forandres, men hvor det koster langt mere. Sett deg i sving for å forandre disse i løpet av noen tid». Tilslutt ber jeg dem se på de stressorene som de ikke kan forandre uansett hva de gjør, stressorer som utgjør en vesentlig del av yrket: Læreres forhold til barna, sykepleierne og pasientene, foreldre og barn o.s.v. «Istedet for å prøve å unngå dem, må du selv forandre deg». Og jeg forteller dem at de teknikkene de lærer av meg, kan de benytte for å få til en slik forandring.

Kassett til selvhjelp

Når de er ferdig med dette kurset, utstyrer jeg dem med en instruksjonskassett som de kan lytte til og arbeide videre med hjemme for å påvirke sin egen væremåte. Kassetten heter Live well with stress and tension. Den peker på at alle og enhver må leve med stress. Tittelen innebærer ikke at alle problemer løses ved å høre på kassetten. Den bare hjelper den enkelte til å forstå teoretiske og praktiske aspekter og viser hvordan man virkelig kan trives med det stresset man utsettes for.

-   Er de praktiske øvelsene i avslapning en viktig del av programmet?

- Ja, hele kurset bindes sammen av dem. Mellom hver forelesning sitter de tilbake i stolene eller ligger ned på gulvet og mottar instruksjoner i avslapningsteknikken. Gjennom fem til seks slike perioder i løpet av dagen lærer de den og kan øve videre hjemme med hjelp av kassetten. Instruksjon i avslapning er den sentrale del av kurset. Men jeg tror ikke på å lære folk kun avslapning, uten samtidig gi dem en enkel vitenskapelig forståelse av det som faktisk skjer i dem.

Morten Wærsted

Hans Selye (1907-1982), østerrisk-kanadisk lege, regnes av mange som stress-forskningens far. Han begynte arbeidet sitt i begynnelsen av 30-årene. Med stress mente Selye organismens uspesifikke svar på enhver sykdom eller påkjenning — karakterisert av mobilisering, forberedelse til kamp eller flukt. Svaret innebærer blant annet at hormoner som adrenalin, noradrenalin og cortisol øker i mengde i kroppen og at sympatikus-delen av det autonome nervesystemet aktiveres.