Avslapningstrening i skolen

Sven Setterlind er dosent ved høyskolen i Karlstad i Sverige. Han har sin bakgrunn som gymnastikklærer og ble interessert i elever som hadde psykiske problemer, som ble mobbet og var klumsete i gymnastikken. Ofte må slike elever fritas for gymnastikk-undervisning, men Setterlind la istedet opp spesialundervisning hvor avslapningstrening var et sentralt element. Resultatene ble meget oppløftende: Alle elevene kunne gå tilbake til ordinære gymnastikklasser. Sven Setterlind fikk så stipend for å studere effekten av å gi samtlige elever avslapningstrening. I fjor la han frem resultatet i sin doktoravhandling: Avslapningsträning i skolan.

- Min erfaring er at stressen har øket i skolen. Det ytrer seg i ai mange elever er overstimulerte. De har vanskelig for å konsentrere seg og for å kunne koble over fra den ene timen til den neste. Og de er minst like stressede når de går fra gymnastikkti-men, som når de kommer dit. Det er uro i klassen, lite arbeidsro og mobbingen tiltar i omfang.

 

Når jeg snakker med elevene om dette og forsøker å diskutere med dem hvorfor de har vanskelig for å sitte stille eller konsentrere seg om en oppgave, kan jeg f.eks. få høre at de ikke klarer å sovne om kvelden. De legger seg i rimelig tid, men hodet er fullt av tanker og inntrykk. Man kan spørre: Hvordan ser en vanlig dag ut for disse elevene?

 

Tempo i skolen

 

Tempo i skolen kan være hardt, tidsskjemaet komprimert og frikvarterene korte. Det blir lite avkobling mellom timene.

Dessuten er frikvarterene i seg selv urolige. Mange elever er engstelige for å gå ut på skolegården. De står heller inne i korridorene og får ingen frisk luft fordi de synes det er så bråkete og skremmende der ute. De blir passive og tilbakeholdte.

Elevene mestrer sine stressreaksjoner dårligere også rent kroppslig hvis de ikke får passelig med pauser hvor de rører på seg i frisk luft før de går inn til neste time.

 

Overaktiv fritid

 

Overstimuleringen fortsetter når barna kommer hjem, ofte skrudd opp av foreldrenes meget gode ambisjoner. Barna jager avgårde til fritidsaktiviteter: de skal ri, spille fotball, være sammen med venner. Det skal alltid hende noe. De kan ikke en gang sykle eller spasere i naturen uten at Walkman-båndspilleren pumper inn stimulering. Barna utvikler ganske enkelt en redsel for stillheten. De er redd for å konfronteres med seg selv og sine egne tanker.

Nå har jo også video-maskinene kommet. Barna ser en masse programmer hos venner og kveldene blir sene. Og så skal de kanskje sette seg ned med leksene. Hjernen får ingen mulighet til å koble ut. Hodet blir fullt av tanker når de skal legge seg for å sove.

 Uheldig kost skaper tretthet

 

Mange skolebarn starter dagen med bare en bolle og en kopp kaffe, hvis de da får seg frokost overhodet. Deres yrkesaktive foreldre, ofte en enslig mor, har nok med å sørge for de aller minste barna og selv komme på jobb. De litt eldre barna må selv sørge for frokost og komme seg på skolen. Etter et par timer på skolen vil sukkerinnholdet i blodet bli såpass lavt at det i seg selv gjør elevene trette og lettirriterte. I storefri spiser de kanskje ikke et skikkelig måltid, men går istedet til kiosken og kjøper sjokolade og annet søtt. Rent fysiologisk vil de da, når jeg har dem i gymnastikk senere på ettermiddagen, ha for lavt blodsukkernivå til å orke å jobbe. I tillegg er kanskje middagen sen, slik at de størsteparten av dagen hengir seg til småspising av søtt som får blodsukkerkurven til å gå raskt opp og ned. Jeg har lagt merke til, når jeg intervjuer barn, at det faktisk finnes en slik fysiologisk forklaring på at de er trøtte og ukonsentrerte.

 

Stillhetens betydning

 

Jeg opplever et behov for å snakke om og lære ut i skolen en livskunnskap som heter avslapning eller som du kunne kalle stillhet: Stillhetens betydning for å koble av, lære å gå inn i seg selv, øke kroppsbevisstheten, kjenne egen pusting og de ulike kroppsdelene. Livet er et kontinuum mellom maksimal aktivitet og total ro og stillhet i avslapning eller meditasjon. Man trenger å lære seg hele skalaen og bli kjent med sin kropp ikke bare i aktivitet, men også i hvile. Dette er en kunnskap eller ferdighet som ideelt kan gis som en del av gymnastikkundervisningen. Senere kan elevene benytte denne ferdigheten ved behov, f.eks. når de har vanskeligheter med å sovne eller foran prøver og eksamener. Men de kan også ha glede av sin avspenningsteknikk i en pause eller når de kommer hjem fra skolen.

 

 Elever slapper av

 

Først tenkte jeg på å lære ut en spesiell avslapningsteknikk. Men i min forskningsgjennomgang i forbindelse med doktoravhandlingen «Avslapningstråning i skolan» fant jeg ikke holdepunkter for å velge den ene fremfor den andre. Jeg utviklet i stedet arbeidshypotesen at det er større forskjell på individene enn på teknikkene. Derfor bør den enkelte prøve seg frem til en avslapningsteknikk som passer ham og som han vil fortsette med. Dessuten bør skolen informere så objektivt som mulig. Elevene kan velge når de går ut av skolen. Da bør de ha bakgrunn for å vite hva de forskjellige teknikkene står for.

Ut fra dette la jeg opp et program som omfattet en forenklet utgave av progressiv muskelavslapning, en meditasjonsmetode etter Bensons oppskrift (boken The relaxation respons, 1975) og en «trigger«-teknikk hvor eleven først knytter venstre hånd hardt, holder pusten og kjenner spenningen, for så å puste ut og kjenne avslapning i kroppen. Tre hundre elever i alderen 12 til 17 år fulgte programmet 2-3 ganger i uken i seks uker. Instruksjonen ble gitt med lydbånd i slutten av gymnastikktimen og tok ca 10 minutter.

Når innlæringsperioden var over, kunne elevene fortsette med avslapningsteknikk etter ønske. Omtrent like store grupper benyttet progressiv muskelavspenning, mediterte eller brukte triggerteknikken. Noen elever praktiserte to eller alle tre teknikkene. Programmet ble fulgt opp av en to-ukers repetisjon et halvt år senere. Majoriteten av elevene mente at de hadde lært å slappe av. De kjente seg mindre stresset og irriterte og mer pigge og uthvilte. Ca halvparten fortsatte å praktisere avslapnings-øvelser i en eller annen form.

 

Bedre plattform

 

 Instruksjon i en avslapningsteknikk bør settes inn i en sammenheng ved å gi elevene forståelse av stressorene i samfunnet. I teoritimer lærer de hva stress er, om «fight and f light «-reaksjoner, utfra eksempler de selv kjenner fra fritiden, fra hjemmet eller fra skolen. Så tar vi for oss disse stressorene og ser på hvilke de kan påvirke, f.eks. ved å unngå dem eller ved å planlegge tiden bedre. Eller om de kan forandre holdning til det som skaper stress og dermed gjøre det lettere.

Selvfølgelig er det mange elever som er i en så belastende sosial situasjon at de må reagere med stress. Noe annet ville være unormalt. Disse elevene kan man hjelpe til en plattform for å få tak på noen problemer. Man løser ikke problemene for dem. Det er heller ikke snakk om å dempe eller manipulere, men tvert om å gi elevene større styrke i seg selv. Dette vil ha konsekvenser på lengre sikt. De har lært noe om seg selv og vet at det ikke er rart eller unormalt at de er stresset og reagerer med vondt i magen eller i hodet. Som voksen vil de kanskje lettere finne nye løsninger på problemene og ikke så lett ty til medisiner eller rusmidler for å dempe signalene fra kroppen. Man blir mer aktiv og konstruktiv, selv om man har det vanskelig. Endel undersøkelser har vist at avslapningsteknikker reduserer behovet for søvn og for droger som alkohol og tobakk. Erfaring med avslap-ningstrening som barn, gjør det lettere å ta det opp som voksen hvis man kommer under virkelig hardt press og får problemer.

 

Morten Wærsted

 

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler