Dyade 1983/01: Eksisterer Gud? Møte med teologen Hans Küng

Hvis Gud finnes, da eksisterer han ikke på samme måte som gjenstander i tid og rom. Han kan ikke erkjennes med sansene. Men er han da noe som eksisterer utenfor tid og rom, i en overjordisk eller hinsidig himmel? Kan han erkjennes som noe oversanselig? I dette nummer av Dyade skal vi stifte nærmere bekjentskap med den fremragen­de, frittalende og omstridte teolog Hans Küng.

Produkttype
Dyade
Språk
Norsk
Pris
Dette produktet er ikke lenger tilgjengelig

Teologene mener at man ikke blir klar over Guds eksistens på samme måte som man eventuelt måtte oppdage sjøormen i Loch Ness eller et spøkelse i et gammelt hus. Hvis Gud eksisterer, da er han ikke en «erkjennelsesgjenstand» man kan «erkjen­ne» i den forstand at man kan si: jo, han har jeg oppdaget, han holder til der og der og han viser seg under de og de omstendig­heter. Heller ikke kan man logisk slutte seg til Guds eksistens. De mange gudsbevis i teologien og filosofien er ikke strenge be­vis, men argumenter for Guds eksistens som appellerer til menneskets totale livs­erfaring, ikke til sanseerkjennelse eller lo­gisk resonnement. Allikevel eksisterer Gud, mener teologene. Men han kan erkjennes bare i troen! Det understreker alle prote­stantiske teologer - og også den internasjo­nalt kjente katolske og økumeniske teolog Hans Küng i Tübingen i Sydtyskland.

Men hva er tro? I teologien er tro ikke det samme som antagelse eller formodning — og heller ingen beslutning om å mene noe uten god nok grunn. Religiøs tro er tillit. Altså kan Gud erkjennes bare i tilliten til ham. Gudstro er et tillitsforhold. Men hva menes da egentlig med tillit? Er det kanskje snakk om emosjonell overbevisning, en sterk fø­lelse avtrygghet og frelse? I pietismen -som har sterke røtter i Norge - synes dette å være tilfelle. Her mener man at Gud åpenbarer seg gjennom Bibelens budskap om Kristus, når bare bibelleseren trer inn i det rette «familiære» forhold til Den Helli­ge Ånd. Imidlertid må det være berettiget å spørre: Er det virkelig Den Hellige Ånd som besjeler den troende, eller er det kanskje snarere psykologiske faktorer som gjør seg gjeldende? Hva er her sannhet og hva er eksegetens projeksjoner?

Retningsgivende protestantiske teologer i moderne tid har understreket at gudsåpenbaringen — slik den formidles av Kristi budskap i Bibelen - er høyt hevet over menneskelig svermeri og hallelujafølelser. Men de har ikke i tilstrekkelig grad ref­lektert over de psykologiske og kulturelle forutsetninger som mennesker kan møte Bibelen med og som kan føre til at dens budskap fordreies. Selv om gudserkjennelse og gudstillit ikke er menneskets verk og fortjeneste, hva teologene legger vekt på, så har slik erkjennelse og tillit allikevel menneskelige forutsetninger det er viktig å forstå. Hans Kung skjelner mellom gudstillit og grunntillit og gjør det dermed lettere å reflektere over troens menneskelige be­tingelser. Grunnleggende tillit til virkelig­heten er en rent psykologisk forutsetning for meningsfull menneskelig tilværelse som etableres gjennom oppveksten, særlig i de helt tidlige barneår. Slik tillit er uavhengig av gudstro; også en ateist kan leve utfra grunntillit. Tillit til Gud blir mulig først gjennom et menneskes bevisste beslutning. På den annen side er også gudstillit uten grunntillit mulig, men den representerer en fare, sier Küng.

Den er typisk for de reli­giøst eksalterte som hele tiden vil holde seg fast i himmelen uten å ha bena på jorden. Det ideale, mener Küng, er en stabil grunntillit som er forankret i gudstillit. Utfra Kungs teologi blir det klart at menneskelig utvikling må forstås ved hjelp av pedagogiske, psykologiske og almen-kulturelle begreper. Slik utvikling av­henger av personlige påvirkninger, opp­dragelse, sosiale normer og i voksen alder av menneskets arbeide med seg selv. Teolo­giske begreper om nåde og frelse er her ikke egnet til å gi adekvat innsikt. De kan derimot kaste lys over livssituasjonen til et menneske som har valgt en bevisst religiøs orientering. Et slikt valg om gudstillit kan være alt annet enn vilkårlig, stemningspreget eller irrasjonalt, mener Kung. Det kan være ut­trykk for en livsbærende fornuft som kommer frem i selve tillitsforholdet, som viser seg i og med den indre handling gudstilliten kan sies å være, og ikke på forhånd eller efterhånd. Hverken gudstillit eller grunntillit er logisk tvingende, like lite som kjærlighet er logisk tvingende. Slik den elskende vet at kjærligheten eksi­sterer, slik vet den troende at Gud eksiste­rer. Men på samme måte som kjærlighet kan være mer eller mindre moden, slik kan også gudsoppfatningen være mer eller mindre farvet av menneskelige (indivi­duelle og kulturelle) svakheter. Teorier og læresetninger alene gir ikke opphav til grunn- og gudstillit, det kan bare personer og personale forhold.

For teologen Hans Küng er derfor Jesus Kristus det avgjørende orienteringspunkt som gudstilliten kan utgå fra. Også utenfor kristendommen er ekte gudstillit mulig, mener han, men som troende kristen til­kjenner han Kristus — i overensstemmelse med kirkens trosbekjennelse - en helt ene­stående funksjon og posisjon. I dette nummer av Dyade skal vi stifte nærmere bekjentskap med den fremragen­de, frittalende og omstridte teolog Hans Küng.

Anders Lindseth: GRUNNTILLIT OG GUDSTILLIT: EN PRESENTASJON AV HANS KUNGS TEOLOGI I
 Hvem er Hans Küng? II
 Intervju med Hans Küng
 Acem i teologisk perspektiv
 Litteraturreferanser

Søkeord: teologi | religion