En mer avklaret oppfatning av hvem vi er

Det verdifulle med våre drømmer er at de kan hjelpe oss til en mer avklaret oppfatning av hvem vi er. Mens vår våkne bevissthet kan flykte fra ubehag, skyld og skam, minner drømmene oss på hvor vi skyver uferdige emosjonelle opplevelser unna, sier professor Ullman.

Drøm har ikke bare et psykologisk, men også et sosialt aspekt?

Bildene i våre drømmer er langt på vei bestemt av den sosiale sammenheng vi lever i. Ofte benytter vi sosiale stereotypier i drømmene. En hvit sørstatskvinne drømte f.eks. om en mannlig neger. For henne var dette et uttrykk for en seksuelt påtrengende og krenkende person. Slike stereotypier tror jeg bare kan eksistere i samfunn med rasisme.
Professor Ullman er utdannet psykiater og psykoanalytiker. Allerede fra begynnelsen av sin karriere hadde han spesiell interesse for drøm og dens betydning i terapeutisk arbeid. Da han en periode arbeidet som kommunepsykiater, ble han inter
 essert i hvordan innbyggerne selv i større grad kunne ta ansvar for egen mental helse, og hvordan arbeide med drøm kunne bidra til dette. Disse tanker fikk først form da han i 1974 besøkte Sverige for å undervise psykologistudenter. Her begynte han å utvikle en gruppeprosess for arbeide med drømmer. Fra han kom tilbake til USA i 1976, har han brukt hele sin tid til dette arbeidet. Gruppeprosessen er utviklet videre både som metode til å undervise fagfolk og for enhver som vil drive seriøst arbeide med drømmer.

Drømmer er vanskelige å forstå. Hvordan kan vi trenge inn i drømmespråket?

For våre følelser har vi alle et billedspråk av metaforer. Dette benyttes i drømme. Bildene må forstås i sin sammenheng, altså i forhold til vår livshistorie. Et hus kan ha ulik betydning for ulike mennesker. Det kan henspille på noe i barndommen. Det kan uttrykke noe om oss selv, f.eks. øverste etasje som vår bevissthet og kjelleren som det ubevisste.
Når vi i drømme bruker ulike bilder til å formidle noe av det vi føler eller gjennomgår, foretar vi etter min oppfatning en høyst skapende handling. Vi gjør det samme som en kunstner med det materiale han bruker som uttrykksmiddel. Vi omarbeider de sosiale bildene vi har til rådighet, kombinerer dem med hverandre på nye måter og støper dem i en form som passer til det vi føler.

Å tolke individuelle metaforer kan føre til øket forståelse av oss selv, men hvordan bruke denne innsikt?

Våre konflikter løses ikke ved at vi drømmer om dem. Men gjennom å arbeide med drømmer kan vi lære våre uløste problemer bedre å kjenne, og dermed vil som oftest vårt forhold til dem forandres. Utgangspunktet for å gjøre noe med våre begrensninger i hverdagen bedres. Men vi må aktivt bruke den innsikt vi har erverve oss, til å endre våre begrensende måte handle på.

Drømmearbeide er tradisjonelt knytte til Freud og Jung, og terapeutiske prosesse utviklet av dem. Mener du alle kan ha nytt: av å arbeide med drømmer?

Ja, det tror jeg. Da jeg var praktiserend psykoanalytiker, brukte jeg drøm i be handlingsøyemed. Nå er jeg først og frems opptatt av hvordan drive seriøst og for svarlig arbeid med drømmer utenom psy koterapi ikke i stedet for, men som e supplement. Jeg ønsker også lære psyko terapeuter å arbeide med drømmer. Å væn i en slik gruppe er nyttig og lærerikt fo: den som er under utdannelse som terapeut

Du mener det er mulig å bringe Freud ned fra sofaen?

Ja, hvis du spør om det er mulig for en som meg som har profesjonell bakgrunn å dele mine kunnskaper og ferdigheter med en ikkeprofesjonell, er mitt svar ja. Jeg har brukt mye tid og energi på å strukturere en gruppeprosess hvor drømmene og drømmeren er beskyttet, men hvor gruppemedlemmene likevel kan lære hva som er nødvendig for å hjelpe drømmeren til å gjøre oppdagelser han vanskelig kan gjøre alene.

Kan du forklare hvordan du arbeider med drøm i en gruppe?

Det begynner med at en av deltagerne forteller en drøm til gruppen. Neste trinn i prosessen er et «spill» hvor drømmeren lytter. Gruppen bruker sin kollektive fantasi og «gjør drømmen til sin egen». Det innebærer at gruppedeltagerne forholder seg som om de selv hadde drømt drømmen og bruker sin fantasi til å legge egne følelser og mulig mening inn i drømmebildene. Dette er en tilfeldig prosess, håpet er at noe av det gruppen bringer opp, finner klangbunn i drømmeren, berører ham, føles sant. Og det er akkurat hva som skjer. I neste trinn inviteres drømmeren til å dele egne ideer og assosiasjoner. På dette stadiet er det vanligvis mer arbeid å gjøre. Gruppemedlemmene stiller derfor spørsmål om aspekter ved drømmen som drømmeren selv ikke har satt søkelys på. Ved denne fokusering hjelpes drømmeren til å få dypere forståelse av bildene i drømmen.

Det betyr såvidt jeg kan forstå at lederen i gruppen ikke har noen ekspertrolle?

Jeg tar avstand fra den oppfatning at noen kan bli ekspert på et annet menneskes drømmer. Vi kan bare bli eksperter på egne drømmer, men vi kan hjelpe andre til å bli eksperter på sine. Rollen som hjelper bygger på to fakta om drømming. For det første er det verdifullt å få støtte i vår streben etter å skaffe oss et oppriktig perspektiv på drømmene våre. Dernest kan andre mennesker, som ikke er personlig involvert i vår egen drøm, ofte «lese» våre metaforer bedre og lettere enn vi selv, siden de ikke trenger bekymre seg om konsekvensene av det de ser. Men uansett hva slags hjelp som kommer fra andre, vil alltid drømmeren være fremste autoritet på egne drømmer.

Er arbeid med drømmer bare mulig med hjelp fra andre?

Nei, men det er lettere da. Prinsippene for gruppeprosessen, at man bruker egen fantasi og assosiasjoner på andres drømmer, kan også anvendes av den som arbeider alene. Men det virker innlysende at man kommer lenger med litt hjelp fra andre. Jeg liker å arbeide med mine egne drømmer, og får en god del ut av det. Når jeg har anledning til å snakke om en drøm med en gruppe, kommer jeg imidlertid ofte mye lenger enn jeg ville gjort alene.

— Hva er forskjellen mellom å arbeide med drøm individuelt i terapi og sammen med andre i en gruppe?

Psykoterapi er en sammensatt prosess: drøm er bare en av flere innfallsvinkler i behandlingsprosessen. I drømmegrupper derimot, er drømmen det eneste tema, og målet er ikke primært behandling. Dernest, i psykoterapi er det i utgangspunktet et asymmetrisk forhold mellom terapeut og pasient. I drømmegruppen er det ingen terapeut, lederen er leder bare i betydningen av at han kjenner prosessen. Det er en fri og åpen situasjon hvor alle har mulighet til å dele drømmer, inkludert drømrnegruppelederen. Og sist, man er ikke på samme måte som i psykoterapi bundet av en bestemt tidsramme. Ofte kan det være nødvendig med opp til halvannen til to timer for å gjennomarbeide så mange aspekter som mulig i en drøm.
 
 Du har arbeidet mye med drømmegrupper i Skandinavia. Har du registrert kulturelle særtrekk i vårt drømmeliv?

La meg først understreke at jeg tror fundamentale forhold i drømmene er de samme uansett hvor i verden de er drømt, men de uttrykkes forskjellig. Bilder av natur, snø, fjell, skog, elver, vann o.L, er etter min erfaring oftere representert i Skandinavia enn i USA. Jeg antar at naturen betyr noe mer personlig for dere enn f.eks. amerikanere, som ofte er vokst opp i byomgivelser.

Har du registrert sosiale stereotypier i Skandinavia?

I Sverige, hvor likestilling mellom kjønnene er kommet lengre enn mange steder i USA, møtte jeg kvinner som gjennom sin adferd formidlet at de var kommet langt i sin frigjøring. Men jeg var overrasket over hvor ofte de drømte om kuer. En ku i en drøm er ofte en sosial stereotypi for en passiv, underdanig og huslig kvinne. Selv om kvinnene er kommet langt i likestilling, uttrykkes fremdeles forskjeller mellom kjønnene som sosiale stereotypier i drømme.

Tror du den utbredte interesse i dag for psykologi og drømmer har noe å gjøre med tiden vi lever i?

Ja, jeg tror den på mange måter er resultat av en bevegelse som startet på 60-tallet. Man ble opptatt av indre subjektive prosesser, av å kontrollere og utnytte vårt potensiale bedre. Interessen for og eksperimentene med endrede bevissthetstilstander — hypnose, meditasjon, biofeedback, drøm osv. har spilt en rolle. Og i 70-årene tror jeg arbeidet med drømmer ble stimulert av interessen for personlig vekst og utvikling, særlig gjennom humanistisk psykologi.